To år

Stemmen din var så klar, lik bjellenes klang.
Vi takket for julegaver og utvekslet siste nytt.
Du skulle på fest, sånt er vanlig i romjula.
Selv skulle jeg være hjemme og lese.

Du måtte legge på da du skulle gå.
Vi sa vi var glad i og savnet hverandre.

To år har gått siden jeg hørte stemmen din.
Det blir ikke lettere, men livetbare fortsette.

20121227-214049.jpg

så mye mer enn papir, glitter og smilefjes

20121212-210215.jpg

Jeg tenkte jeg skulle skrive et nytt innlegg her på bloggen. Nå som de fleste pliktene før jul er unnagjort. For livet består av så mye mer enn papir, glitter og smilefjes.

Jeg har bestemt meg for å bruke bloggen som jeg hadde tenkt til det. Å fortelle om mitt liv i Oslo. Lenge har jeg fortalt de fine stundene, hvor bra alt er. Det er sjeldent at de tunge dagene har fått kommet frem. De ligger her inne de også, lagret som kladder hele gjengen.

Håper dere fortsatt vil lese.

hvor ble det av tiden?

Jeg skjønner ikke hvor tiden at tatt veien.
Nå er det plutselig høst, løvet faller og luften er kaldere.

Når jeg var yngre mente jeg at tiden gikk så sakte.
Dagene gikk i sneglefart, og året gikk saktere.

Nå er det ikke slik lengre. Nå får jeg knapt satt meg ned før vi har en ny årstid.

Siden sist har jeg lest endel bøker. skal prøve å komme med liste senere i kveld 🙂